ER SJØLVRÅDERETT TAPT?
Det er i realiteten EØS-avtalen som styrer våre norske avtaler og vårt lovverk, vår nasjonale politikk, de ulike parti-programmene, samt hva våre politikere får lov til å bestemme i Norge, uansett partitilhørighet.
– En gradvis maktforskyvning i det skjulte via bakdøren.
EØS-avtalen – Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter
Selv om protokollen teknisk sett har eksistert siden 1992, er det bruken av den som har endret karakter. Den er nå et verktøy for å overføre makt over landbruk, energi, digital kontroll, sensur, forsvar etc. til Brussel – og dette er bindende.
Siri Hermo skriver i en kronikk at: «Det er dette som gjør at jeg tør påstå at Protokoll 31 er motoren i avviklingen av nasjonalstaten».
Det betyr i klar tekst at da våre politikere vedtok EØS-avtalen i 1992, sa de samtidig ja til alt annet som siden ville komme fra EU. Jussen er helt klar.
De siste 10–15 årene har den blitt brukt til å tømme nasjonale sektorer for innhold og legge dem under EUs kontrollregime. I Norge er det dermed EU som juridisk bestemmer, via EØS-avtalen. Det virker ikke som majoriteten av det norske folket har oppdaget det ennå, men det kommer.
Tradisjonell norsk media/presse har i flere tiår sviktet i jobben med å informere det norske folk om realiteten. Faktum er at EØS-avtalen uansett tar oss inn i EU, selv om folket også denne gangen sier nei. Vårt handlingsrom har vært satt i sjakk matt siden den gang, da Norge har ikke mulighet til å nedlegge veto overfor EU, altså stoppe en bestemmelse i EU. Det norske demokratiet, norsk folkestyre og vår selvråderett har forvitret helt.
Det er opp til Stortinget og regjeringen å avgjøre hvorvidt Norge skal godta de regelendringer som kommer, kan en lese på Stortinget.no. Dette kalles reservasjonsretten. Reservasjonsretten var nok aldri ment å brukes.
Norge ble med EØS-avtalen i 1992 som en husmannsnasjon. Nå begynner konsekvensene å bli mer synlig, men fortsatt ikke synlig nok til at majoriteten reagerer.
Reaksjonene kommer nok som perler på en snor ved energipakke 4. Den vil bli siste spiker i kista for nordmenn, for denne pakken legger til-rette for utarming av distriktene.
Oppgradering av huset ditt er estimert til 500 000–1.5 millioner, men vil nok koste mer.
Utenfor Norges grenser snakkes det også om en årlig priset EU-kontroll på hus. Det kommer nok også hit, for det som EU krever via EØS-avtalen, hopper våre politikere etter.
- Det kommer til å kreves nytt renseanlegg i kommuner med fler enn 1000 innbyggere, selv om dette ligger i grisgrendte strøk, og det de allerede har fungerer. Det hjelper ikke å søke om fritak, for i EU er det likhet for alle og samme standard som gjelder.
- I energipakke 4 kommer også RePower-direktivet, som sier mer av alt, raskere på hav og land med ustabil sol- og vind-industri. Kommunenes nei vil bli overkjørt. Setter du pris på urørt natur, bør du hive deg rundt mens du fortsatt har mulighet til å nyte den.
«Så har du rosinen i pølsa». Det som vil ta knekken på norske husholdninger, bedrifter og kraftforedlende industri:
- ACER vil få ytterligere makt.
- I pakken krever EU minst 70 % av vår eksportkapasitet, til enhver tid. Trenger EU 90 % så kan EU kreve det pga. EØS-avtalens juridiske forpliktelser, selv i 20 minusgrader.
Nordmenn kan nå se frem mot varige høye strømpriser og roterende strømutkoblinger, for om nordmenn fortsatt ikke har skjønt det så går EUs behov foran våre behov.
For de av dere som tror at EU-medlemskap er løsningen på uføret, så kan det nevnes at lille Norge ville fått 15 representanter av 720. Tror nordmenn at det betyr reell innflytelse i et system der majoriteten i EU alltid bestemmer?
Vi har gitt bort sjølråderetten og arvesølvet til EU og fått høye energipriser tilbake, produksjon blir lagt til utlandet. Sam Eyde og Kristian Birkeland ville snudd seg i graven om de visste hva som skjedde.
(Hovedinnlegget kan ses her.)